29/03/2024

Fanitinnitullen

Der er han, rett på nedsiden av senga, i nærheten av den stri fossen. Det er han sjøl som spiller. Han kan helt sikkert noen fine melodier. Hører det på anslaget. Kanskje noe smektende og virkelig forførende, men han velger bare den ene tonen. Hele tida den samme. Hver natt står han der. Når natta er svartest, når fossen bruser, da gnikker og gnur han på den ene tonen. Den ene tonen, den ene…

Det er ikke da du sier: ”Play it again, Sam”

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.