Axarca skriblerier no 9

Når en er i et annet land så er det dette med språket, da. Det er ikke lett. Prøver å knote litt, men nyansene og detaljene får man ikke med seg. Vel, ok, det er heller ikke enkelt når ordforrådet er begrenset. Når man altså ikke kan få med seg landsbyens sladder eller nyheter som det også kalles, hva gjør man da? Følger med på naboen. Han har i lengre tid prøvd å gjøre kur til en av landsbyens løse fugler. Spennende! Lenge har han stått der på sin egen plass og gjort seg til og hoiet eller hva man skal kalle det. En dag, dette var for meg dagens nyhet; så jeg han sammen med henne. Ikke lenge, men nok til at jeg skjønte at det var noe. Det språket er ikke til å misforstå. Internasjonalt.
Seinere på kvelden så jeg han aleine igjen. Ensom, og sånn har det fortsatt. Stakkars, tenkte jeg, men han var like blid. Og bare kurret og hoiet som før. Skjønner meg ikke på disse turtelduene.