«Dette er verdens ende, ikke sant?» 28.04.25

Da strømmen gikk midt på dagen, tenkte vi at det har jo skjedd før i denne landsbyen. Et par timer og alt vil være i gang igjen. Nei, dette var noe nytt. Vi leste i nyhetene at det gjaldt hele Spania og Portugal. Hm? «Cyber angrep», sa flere. Vel, vel, de finner ut av det og vi skal klare oss uten strøm i en kort periode. Det finnes jo kald mat og drikke.

Så forsvant nettet. Ingen mulighet til å ringe eller sende meldinger. Kun nødnummer. Mørket senket seg og vi hadde ingen informasjon om hva som skjedde. Noen sa at det også var strømbrudd i Frankrike. Var det flere land? Norge? Det ble stille og mørkt. Vi hadde det greit, men det begynte å snike seg inn noen skumle tanker – er det krig? Fikk en sånn dommedags følelse. Mørkt og stille.

Dagen derpå vet ingen hva som var årsaken. Det var unntakstilstand i går. Noen hadde tenkt at dette var verdens ende. Vi får en påminnelse om hvor avhengig vi er av strøm. Tog, T-baner hadde stoppet ,trafikklys virket ikke, trafikkork, flyplasser stengt. At vi har en elektrisk port-åpner klarte vi å løse, og det var ingenting mot alle de som ble sittende fast i en heis.

Det verste for oss var å ikke vite. Det å ikke ha tilgang til informasjon om hva som skjer. Dramatisk, men ikke et stort og langvarig problem. Og vi vet vi har gode naboer hvis det skulle knipe.