av I en kjapp lørdagshandel på butikken ser jeg at en voksen dame (noe eldre enn meg, som er mer enn voksen) følger meg med blikket og jeg sånn nesten hilser. Det gjør man jo hvis det er en man nesten kjenner eller kjente en gang. Nei, det var ikke noe kjent. Men så når jeg står der ved smørskapet, kommer hun bort til meg og spør hva jeg heter. Jeg svarer.
-Akkurat, det var det jeg tenkte. Jeg var barnevakt for deg og broren din da du var liten, da du bodde i Rådhusgata 1.
– Hva???
Og etter at vi snakket litt mer, var det ikke noe tvil. Altså for 65 – 71 år siden var hun barnevakt for min bror og meg som var i førskolealder. Imponert?
