Morgenstund

De sier at morgenstund har gull i munn

Jeg sier som Langbein; det er tull i grunn

Å stå opp er for meg en plage

For først må jeg slåss med en drage

Så skal jeg gjennom helvetes lyder

Marg og bein som koker og syder

djevelsk piping plystrer og jager

tenners gnissel som gnikker og gnager

                            –

Etterpå, vi snakker om ganske lang stund

ligner jeg et vrak som har gått på grunn

Så for meg finnes ingen hellig morgenstund

Jeg dukker opp utpå dagen og holder munn.