Det er en merkelig tid. Det er noe uforløst, noe som legger en litt dyster stemning over landet, over verden. Nyhetene er ensidig opptatt av korona, vi er opptatt av det. Det er noe i luften bokstavelig talt.
Hva tenkte de i Middelalderen når ryktene kom om Svartedauen? Nei, jeg vet at dette er ikke sammenlignbart. Jeg tenker bare på stemningen som var den gang og stemningen i dag. Man hører om en epidemi som brer seg. Er det en slags dommedag?
Håpet er at nå har sykdommen avtatt i Kina og Sør-Korea.
Den omvendte tragedie
Jeg leste en kort historie om menneskene i Europa som flyktet fra sykdom og død. De visste at i Afrika var det lite eller ingen sykdom. De tok seg over Middelhavet i overfylte båter. De ble møtt med åpne armer, et hjertelig velkommen og vi skal hjelpe dere.