av 
Med gnagsår i hjernen er det ikke lett. Men av og til kan det unnslippe en liten vellyd. Ikke ofte, bare av og til. Man er jo norsk og behersket og vel oppdratt. Men et lite, stille, unnselig velvære-sukk kan unnslippe leppene. Nesten et jiha. Ikke som i amerikansk med to – tre i’er og mange a’er: JIIHAAAA og en melodi med jodle-tendenser. Og absolutt og selvsagt ikke med -d til slutt! Bare et lite, forsiktig og velmenende jiha. Passer på at ingen hører det. Bare et lite for-seg-selv-sukk. Nå er det sånn! jiha.
