av 
– Jasså, Hansen, ligger her å henger? Syns du ser litt slapp ut, jeg?
– Ja, d’ække fritt. Doktor’n sa jeg måtte få i meg no’ mere grønnsaker.
– Sier’u de’. Da burde du kanskje melde deg på oppi Napergård’n, der ska’ dem dyrke grønnsaker – midt i by’n! Å gir’u meg!
– Err’u gæren. Åssen kan de’ gå an’a? Det er’kke et eneste jorde der inne. Det er’kke du som er på jordet nå a’?
– Nei, husær u’ under krigen, dem satte pottitter i plen.
– Åsså høner i uthuset, og kaniner, og kanskje en gris eller to.
– Dem måtte jo ha ribbe te’ jul, vettu.
– Har hørt at det finnes sånne villagrisær fortsatt, men det er kanskje noe annet?
– Men er’e’kke grusomt dyrt å dyrke grønnsaker midt i by’n?
– Joda, men det står i Bla’ at dem har fått masse millionær fra Erna for å lære ungdommane å dyrke pottitter og kål og sånn.
– Å, får’em pengær fra Erna?
– Ja, hu Siv har vel pumpa opp no’n fler oljepengær, trur jæ’.
– Men er’e‘kke sånn ungdomskennel oppå Napergården nå da, trur’u jeg slepper inn der?
– Det kan vel hende at du blir tatt for en grønnsak og slepper inn av den grunn.
– Jeg trudde desse ongane bare spiste fast food, jeg. Dem likær vel ikke grønnsaker?
– Må vel ha et salatbla’ te’ burger’n sin, vel.
– Men, du Larsen, det er jo snåle greier da, at dem må dyrke pottitter midt i by’n, nå som dem har fått så mange fine åk’rær i Stokke og Andebu?
– Det er nok en del av kommunesammenslåinga, det der serr’u: At by’n blir litt mer på landet. Og omvendt. By og hand og sånn. Dem har jo lissom fått Pol både i Andebu og Stokke.
– Gå’kke an å se forskjell te’ slutt. Snakkær om.
– Nei, du snakkær om!
