av Litt etter litt slipper vi reven inn. Lar han først sirkle rundt på noen hundre meters avstand. Tenker at han har vi kontroll på. La han bare gå der. Vi behersker dette ”gamet”. Det er vi som bestemmer. Ingen kan ødelegge vår idyll. Sammen er vi jo sterke. Bare kom du, ditt lille beist. Ja, ja, noen meter til skader ikke. Forsvaret er laget av … hønsenetting. Reven kommer ikke forbi. La han holde på med sitt. Jada, jada, no hay problema. He, he! Kanskje vi kan kaste et hønsebein til han bare for å holde han i ro? Ja, hva sier reven? Vel, vel, om han stikker snuta borti nettingen hva så? Han kan ikke gjøre noen skade bare ved å snuse. Han kommer ikke inn, så det så.
Men plutselig er det ei høne som begynner å kakle. Og sånne høner kan kakle noe så inn i granskauen høyt og slitsomt. Uff! Ødelegger idyllen rett og slett. Nå hadde vi det så fint også starter dette hønsenebbet å kukle og kakle. Er det mulig!?!?
Vi har jo sagt at reven er utenfor, ingen fare. Det er riktignok noen høner, og da snakker vi høner, som har skravlet om at det ikke er så farlig med revefar. Han bare tusler rundt. Riktig så godmodig. Kanskje litt kjekk også? Så hva er det denne ene høna kakler om? Farlig liksom? Nei, gi deg da.
Men den høna holder på. Kan noen stoppe nebbet på den dama! Takke meg til de som holder kjeft eller nebb, eller i hvert fall ikke kakler om denne ”skumle” reven. Skummel, liksom. Ha! Nå har han gått her i årevis. Ingenting har skjedd. Slapp av!
– Nei, gi deg da! Selv om bestemora di sa at reven var skummel så gjelder ikke det i dag. Vi høner flest danser og koser oss med livet nå. Har eget band og sirkus og tillegg har vi brød. Brød så det holder.
Noen vil kanskje so at alle veier fører til hønsehuset. Det gjør det kanskje for denne godmodige reven. Så hører man ropet fra noen: Slipp han inn! Slipp han inn! Først den ene så den andre. Det høres greit ut. Flere kommer til. Det kakles, det kykles. Flerstemt grobling. Plutselig er det alt man hører. Den enslige høna roper: STOPP, men ingen hører. Nå kakles det om kapp om hvem som først kan slippe inn reven. Nesten alle vil være best i hønsegården: Slipp han inn! Slipp han inn!
Noen åpner opp porten. Reven går inn og lukker porten etter seg. Noen kakler: det går bra! Det går bra! Spill musikk, la oss danse. Spill musikk for høner flest. Spill! Spill! S P I L …..
Middagen var servert kl 19.00!
