Enda en vind

Jeg har skrevet en del tekster opp igjennom årene til bruk i forskjellige band-sammenhenger. Det er kanskje ikke så høyverdig poesi, ikke noe for feinschmeckere, men mere brukstekster. Noen tekser fra øyeblikket , andre kanskje mer funderende og med et snev av melankoli. Noe sorgmuntert.

I femte klasse på barneskolen husker jeg at en kamerat og jeg satt og skrev noen rim om Overlæreren som vi hadde i regning. Det lignet kanskje mer på nidvers. Det som er kjedelig er at jeg husker bare de to første linjene: «Herman Solås i fra A, bruker fasit meget bra…» Stooor poesi. Vi fikk  i hvert fall applaus fra et par andre i klassen som vi smugleste det for.

Her er en tekst fra 70-tallet. Den gang var det også høyrevind. (Vi har det så bra her i landet at nå må vi skifte regjering …): 

Hvor kan jeg flykte hvor kan jeg gå

Veien til håpet er ingenting nå                     

Håpet var en drøm

Jeg fløyt med bølgen jeg trodde på ord

Vi sang om glede og kjærlighet                    

Og fred på denne jord 

                        Vi var et folk på vandring                                               

                        Til et sted til et sted                                         

                        På kosmisk tankesti 

                        Var vi virkelig fri 

Gjerder ble brutt ned murer forsvant

Grusen ble fjernet og der stod vi                  

Med tro på mennesker

Men blomsten har visnet bladene falt

Vinden tørket ut hvert et liv             

Ørkenens språk har talt      

                                   Vi var et folk på vandring 

Kulda har satt inn det lyser i blått

Vår resignasjon har de aldri forstått

Drømmen var et håp et håp