Landsbyen

Landsbyen

I Andesfjellene, i en liten dal 
Var det en landsby, langt fra alt
Her levde de etter et ideal:
Et enkelt liv som de hadde valgt

Så skjedde det i denne lille dal
Et ras tok veien, de ble innestengt
De overlevde der, levde helt lokal
For verden ble de borte, fullstendig glemt
	
	På dette lille sted
        De levde i fred
	Hverdagsliv i harmoni

Selv en sykdom overlevde de
Men alle ble smittet og blinde
Ingen voksne, ingen barn gikk fri
Etter dette ble alle født blinde

I de blindes dal der årene går
Ingen visste hvordan det var å se
Mange slekter, ja hundrevis av år
Uten syn, de klarte seg for det

        På dette lille sted
        De levde i fred
	Hverdagsliv i harmoni



Plutselig en dag i de blindes dal
Et ras fra fjellet og en mann falt ned
Han overlevde fallet, var kanskje litt skral
En merkelig mann fra et annet sted

Han slo seg ned i de blindes dal
Fortalte ivrig om det å kunne se:
Farger og former, var nesten sakral
Og synets flotte gave han ville spre
	
De ristet på hodet; han mangler vår sans
Stakkars mann han vil jo snart forgå
Han snakker rør, helt uten relevans
Her må handles og det må skje nå

De la ham på bordet fant fram nål og tråd
Det han kalte øyne sydde de igjen
De ville hjelpe, det måtte han forstå
Det måtte gjøres så han ble som dem.

        På dette lille sted
        De levde i fred
	Hverdagsliv i harmoni



	Igjen ble det idyll og ro …



							©Birger Dyve Larsen, mai 2022
(Etter en historie av H.G. Wells)