av De absurd rike menneskene har blitt enda rikere over lang tid. Økonomien har tjent interessene til de få. Nå vil det være attraktivt å ta tilbake pengene som er saltet ned i skatteparadiser og sørge for at de transnasjonale gigantene betaler skatt der de tjener penger.
Hva savner vi mest; å forbruke eller å treffe mennekser?
Borgerlønn har jeg skrevet om flere ganger, men må bare gjenta det som enda mer aktuelt nå. Kanskje frivillighetsarbeid med eldre, barn, flyktninger og funksjonshemmede, kan få en verdi. Kanskje også andre aktiviteter i sivilsamfunnet som vanligvis ikke oppfattes som arbeid kan anerkjennes.
Hvordan måler man samfunnets kvaliteter? Med livsstandard eller livskvalitet?
I tida framover må vi også stå i mot nasjonalisme som sier at vi må trekke oss tilbake og stenge grenser. Vi vil alltid være en del av verden. Nå må vi få til en forsterket kosmopolitisk humanisme.
Som Thomas Hylland Eriksen er inne på i en av sine artikler:
Vi må forsterke globale allianser mellom fagbevegelser, studenter og urfolk, den store, mangfoldige familien av grønne bevegelser og økososialister – alt dette har eksistert i mange år. Grunnen til at det nå er relevant å ta ideene deres alvorlig, er ganske enkelt at det eksisterende verdenssystemet er i ferd med å gå opp i liminga.
Historien har ikke en bestemt retning. I øyeblikket står noe viktig på spill, og resultatet avhenger av valgene vi tar.
