av Å komme ny i femte klasse
Var ingen spøk for en liten knert
Guttane var passe krasse
Jeg hørte om sukker og en liten ert
–
Jeg merka blikk som målte høyde
Jeg var liten, men ble mindre da
De skumle guttane var fornøyde
jeg var stille, og ville dra derfra
–
I første storefri var tida inne
Det var vinter og det snødde lett
Jeg va’kke vanskelig å finne
De kom rundt meg, ble ganske tett
–
Alle visste kjempen ville vinne
Så jeg slapp å slåss mot ham
Men den neste, han litt trinne
Han tok tak, han va’kke tam
–
Jeg svaiet litt, men holdt igjen
Vi knuffet, jeg var forberedt
Isen bak ham, jeg tok spenn
Et spenntak; en slags piruett
–
Vi sklei og ramla begge to
Men han lå under og jeg på topp
De andre i klassen bare lo
Han sa nåde og ropte stopp
–
Siden ble slåssing lagt på hylla
Prøvd med smil eller jeg har gått
Selv om jeg kanskje hadde skylda
har jeg ikke blitt forslått
