av I følge Store norske leksikon: Begrepets grunnbetydning er et menneske fra renessansetiden, preget av vitebegjær, livsappetitt og andre trekk som forbindes med denne tiden.
Et typisk eksempel er Leonardo da Vinci som var både kunstner, håndverker, oppfinner og vitenskapsmann. Mange vil i dag forbinde renessansemenneske med en som kan to eller flere ting veldig godt.
Nei, jeg skal ikke påberope meg denne tittelen. Absolutt ikke, men til definisjonen til Store norske:
– Vitebegjær, ja for så vidt. Har studert på dette livet siden jeg sluttet formelt å studere. Lurer fortsatt på mye.
– Livsappetitt, jo da, men på min måte. Ikke alltid med måte, men stort sett. Innenfor noen områder vil noen si at jeg er nøktern, men ikke innenfor alt …
– Andre trekk som forbindes med denne tiden? Her kan jeg selvsagt svare ja, men hva innebærer det?
De fleste som vi kjenner til i dag som vi kan kalle renessansemennesker, er innenfor kultur som f. eks Ketil Bjørnstad, musiker, komponist og forfatter.
Jeg vet at i en tid hvor vi blir henvist til oss selv, så er det godt å surre med litt forskjellige ting. Det er på mitt nivå, langt ned i divisjonene, men jeg har glede av å pusle med litt skriving, litt musikk og litt tegning eller maling.
Og så forsvant den dagen. Kanskje vi alle blir mer kreative i disse tider?
