Rottas år?

Nei, det er det ikke. Jeg kan ikke noe om kinesisk horoskop, men fikk lyst til å skrive om rotter. Eller rettere sagt en episode med rotter. Det var mens jeg gikk på gymnaset. Jeg hadde akkurat tatt lappen og synes det var artig å få kjøre bil mest mulig. I byen var det en kafeteria som hadde en varebil i stående i bakgården. Den brukte de bl.a. til å frakte søppel. En dag da en av de ansatte skulle hive søppel bak i varebilen oppdaget de en rotte. Etter den dagen var det ingen av de ansatte som ville røre den bilen. Den ble stående, og den ble stående – full av søppel.

Spørsmålet gikk til meg. 50 kroner for å kjøre og tømme bilen. Det var på begynnelsen 1970 -tallet. Ikke noe stor sum da heller, men det holdt vel til et par pakker rullings. Så joda, jeg tok jobben. En regnværsdag hentet jeg nøklene. De ansatte på kafeterian så på meg og lurte på om jeg visste hva jeg hadde begitt meg ut på. De kunne fortelle om en stor rotte, enormt stor rotte, kanskje var det flere… Jeg tok på meg regndressen og gikk ut til bilen. Rotter biter vel ikke så lett gjennom en regndress? Dette var den skikkelige, oransje Helly Hansen-typen – hakket før oljehyre. Jeg følte meg trygg. Jeg åpnet forsiktig døra til førersiden. Dunket på setet og der spratt rotta fram. Jeg rygget tilbake og lot døra stå åpen. Ikke lenge etter hoppet rotta ut. Jo, den var jo stor nok, men jeg skal ikke overdrive. Jeg satte meg inn og startet opp. Merket at vindusviskerne ikke virket. Rotta hadde gnaget over ledningene. Vel, vel, jeg får heller bruke handa. Åpnet sidevinduet og lente meg fram så jeg kunne tørke av frontvinduet på utsiden. Kjørte ut i byen og måtte stadig lene meg framover og bruke handa på utsiden. Plutselig kom det en rotte kravlene opp på dashbordet. Og hoppet ned mellom beina mine og rotet rundt mellom pedalene. Jeg trampet villt og ropte og sang. Den forsvant et eller annet sted. Det må ha vært sangen som skremte den. Resten av turen ut til søppelfyllinga gikk greit.

Fornøyd med endelig å være framme, åpnet jeg dørene bak. Der, i full fart over søppelhaugen kommer det en rotte rett mot meg. Klarer så vidt å kaste meg til siden. Nå var jeg advart. Tømmingen av søppelet gikk greit etter det. I setene hadde de laget rede i skumgummien, så de ble tatt ut og dunket skikkelig. Jeg telte 8 rotter til sammen – store og små.

Glad og fornøyd satte jeg meg inn i bilen og kjørte derfra. Kafeterian var heldig som slapp å betale mer enn 50 kroner, tenkte jeg og plutselig kom det en rotte bakfra. Landet på skuldra mi. Da må jeg si at jeg skvatt litt. Kjørte inn til siden åpnet alle dører og skjelvende tok jeg en røyk. Det var den gang.

Hvis noen skriver noe pent om våre nye landsmenn eller om multikultur på nett, kan du være sikker på at det kommer mye søppel i kommentarfeltene. Der blir det samlet, all søpla. Fryktelig mye hat og sinne. Det er ganske brunt. Ikke ulikt rotter…

The year of the rat?

No, it’s not. I don’t know anything about Chinese horoscopes, but I want to write about rats. Or rather an episode with rats. It was while I was in college. I had just got my driver license it was fun to drive car as much as possible. 

In town there was a cafeteria that had a van standing in the backyard. They use the van to drive away garbage. One day when one of the staff should throw garbage in the back of the van, she discovered a rat. After that day, none of the employees would touch the car. It was standing, and it was standing – full of garbage. The issue went to me. 50 kroner to drive  and empty the car. It was in the early 1970’s. Nothing huge sum at that time either, but it was sufficient to a couple of packs of tobacco. So yeah, I took the job. One rainy day I picked up the keys. The staff at the cafeteria looked at me and asked if I knew what I had gotten myself into. They could tell about a big rat, enormously large rat, maybe there were more … I put on my rain suit and went out to the car. Rats bite not so easily through a rain suit? This was the real orange Helly Hansen-type. I felt safe. I carefully opened the door to the driver’s side. Knocked on the seat and the rat jumped out. I left the door open. Not long after, the rat jumped out. Yes, it was the big enough, but I will not exaggerate. I sat in and started up. Note that the wipers did not work. The rat had gnawed the wires. Well, well, I’d better use my hand. Opened the side window and leaned forward so I could wipe the front window on the outside. Drove into town and had to constantly lean forward and use my hand on the outside. Suddenly there was a rat crawled up on the dashboard. And jumped down between my legs and mess around between the pedals. I stomped wildly, shouting and singing. It disappeared somewhere. It must have been the song that scared it. The rest of the trip out to the garbage dump went smoothly. Pleased to finally be there, I opened the back doors. There, in full speed over the garbage comes a rat straight towards me. Manages to throw me to the side. Now, I was warned. Emptying the trash went smoothly after that. In the seats they had made their nests in the foam, so they were taken out and pounded properly. I counted eight rats in total – large and small.

Happy and satisfied, I sat in the car and drove away. Cafeteria was lucky to escape paying more than 50 kroner, I thought, and suddenly there was a rat from behind. It landed on my shoulder. And this was the big one! So I must say that I jumped a little. Stopped the car and opened all the doors and trembling I took a smoke. That was then.

If someone writes something nice about our new citizens or multi-cultural or refugees on the net, you can be sure there is a lot of garbage in the comment fields. There it will be gathered, all garbage. Horrible much hate and anger. It is quite brown. Not unlike rats …