av Man kan jo filosofere litt over dette med sand. Noen har sagt noe om det før, f.eks. «Tiden renner ut i sand», «Stikke hodet i sanden», «Bygge sitt hus på sand». I vårt lille paradis har vi nå kostet bort sand på terrassen. Sand fra Sahara. Gulbrun sand som har kommet over Middelhavet. Nå kunne vi skreket opp og kalt det en katastrofe, laget et vanvittig drama om denne sanden som flommer over vårt paradis, som fyller hver krok. Men vi kan også velge å se på det som noe eksotisk. Spennende. En hilsen fra et annet kontinent. «Hva slags historie har du med deg?» Denne sanden kjenner ingen grenser. Den drar dit vinden vil. Nå er den på besøk hos oss. Er det mulig å bygge en så høy mur at ikke et sandkorn kommer over?
