av 1. søndag i advent på ettermiddagen dro vi til byen – slutten av 1950-tallet. Nå skulle julelysene tennes i gatene og butikkene åpnet juleutstillingene sine. Det var stemning og spennende. Det var alltid mye folk i byen.
Et par år før NRK begynte å sende programmer, ble min bror og jeg satt til «barnearbeid» og levende utstillingsdokker. Min farfars butikk (Hjalmar Larsens Elektriske Forretning) skulle vise fram den første TV som hadde kommet til byen. Min far som også jobbet i butikken, brukte esken som TV-en hadde kommet i, og gjorde den om til en TV ved å skjære hull tilsvarende TV-skjermen og satt et lerret/laken i åpningen. På den «skjermen» viste han tegnefilmer. Min bror og jeg ble kledd som nisser og stod i vinduet og pekte på den ordentlige TV-en og papp-TV-en. Jeg husker det var tjukt av folk utenfor.
Året etter ble det litt mer avansert. Min farfar hadde kjøpt et videokamera av en sjømann som hadde vært i Junaiten. Sjømannen visste ikke hva han skulle med kamera. Min far koblet opp filmframviser på bakrommet også i år med tegnefilmer. Videokamera tok opp fra lerretet og de hadde koblet det til fjernsynet i butikkvinduet. Min bror og jeg var igjen nisser og sto der og pekte og lagde ablegøyer foran publikum. Denne gang med «ordentlig» TV.
Det ble veldig lokal lokal-TV før NRK begynte med prøvebildet. Morsomt. Slik jeg husker det.
