Genialt, er ikke et ord jeg bruker så ofte. Og jeg kan love at jeg ikke bruker det om en viss amerikansk president. Han har nok med sin egen selvforherligelse. Men ordet genialt vil jeg faktisk bruke om dataprogrammet Zwift. Nei, jeg er ikke betalt for å reklamere.
For ca tre år siden introduserte min sønn meg for dette programmet. Jeg tenkte først at dette er nok ikke noe for en gamlis som meg. Passer vel bedre for de yngre og kanskje helst de som har et snev av gaming i seg. Feil. Jeg ble hekta. For de uinnvidde er dette, enkelt forklart: Du setter sykkelen på en rulle, denne rulla kobler du til en data. Og så laster du ned programmet som heter Zwift. Plutselig kan du sitte hjemme og sykle i New York eller London eller andre steder som du velger. Du sykler online, det betyr at du sykler sammen med andre folk fra hele verden som er på samtidig. Du kan velge om du vil sykle alene eller i gruppe eller være med på et race.
På denne måten har jeg fått meg venner fra bl.a Spania, Japan, Storbritannia og til og med Norge. Ikke at vi snakker så mye sammen, men vi gir hverandre oppmuntringer eller kudos som det heter i denne verden. Du kan hele tida følge med på hvem som er foran deg og hvem som er bak. Navn og flagg dukker opp. For meg har dette vært medisin. Det er best å sykle ute, men i vinterhalvåret er dette en god erstatning.
Her om dagen syklet jeg i Innsbruck. Opp på siden kom det en fra Kina. Jeg stusset litt når jeg så navnet hans var Wuhan. Kan spøke med at jeg har jo antivirus på PCn så da er det ikke så farlig. Men det fikk meg til å tenke på at mange land har innført portforbud. Du får bare lov å gå ut for handle mat. Det er derfor jeg tenker at dette programmet er genialt – spesielt i disse tider. Her kan man altså sykle rundt i verden sammen med folk fra andre land. Riktignok virtuelt, men det er bra nok nå.
At det har vært en enorm økning med folk som sykler i denne verdenen, er bare hyggelig. Takk til Zwift og ikke minst til min sønn som fikk meg i gang lenge før Koronakrisa.