av En septemberkveld i åssiden like utenfor landsbyen møttes fire menn for første gang. Sola hang fortsatt over horisonten. De fire mennene hilste og presenterte seg. Under avokadotrærne var det et langbord. Bordet hadde en brodert duk som sannsynligvis hadde ligget på en stund. Noen få mygg surret rundt. Lukten av rosmarin var merkbar. Kofferter og bager ble åpnet. Snart kom de første toner, litt prøvende. Så høres Sunny som ble etterfulgt av The girl from Ipanema. Sola tok The A-train ned under horisonten og Nobody knows you when you’re down and out smøyg seg fram i mørket. Hundene var stille denne kvelden.
