av Om han hadde vært liten igjen, kunne han listet seg gjennom den lille skogen. Forsiktig! Ikke knekke noen kvister. Ville han høre et ugh? Buen var spendt, krigsmalingen var nesten tørr. Han kunne ha stoppet opp og lagt øret mot bakken for å lytte …
Under det første laget av jord var det en svak bevegelse. Han lyttet konsentrert, var det ikke noen stemmer langt der nede? Under jordskorpa? Jo, var det ikke det? Stemmer som hvisket. Gjenklang av noe som hadde vært der lenge. En lyd med hundrevis av års erfaring? Var det jorden som snakket?
Det andre øret var vendt mot himmelen. Bakenfor skyene, var det ikke noe der også? Kunne han høre gudene snakke? Jorden og himmelen snakket til han samtidig.
Hva vil disse stemmene?
Nå er han ikke liten lenger. Nå passer det seg ikke å legge øret mot bakken for å finne svar. Eller kan han det?
