av Han snakket om jula i dag. Det var ikke så rart. Det er jo førjulstid. Men han snakket om sin ungdoms jul, det var det som fikk meg til å tenke. Hva er det første som faller meg inn, når jeg tenker på mine pubertetsjuler? – Jo, det må være Beatles. Selvsagt tenker jeg på Beatles. Det er jo det mest naturlige av verden. Jul er for meg å høre Beatles-musikk. Ikke John Lennon og Yoko Ono som synger at krigen er over så dette er Xmas, men Beatles. Før Yoko Ono sluttet i Beatles, og tok med seg John. «Yoko Ono har vel aldri spilt i the Beatles,» sier du bastant. «Si ikke det,» sier jeg, «si ikke det…». Vi lar tvilen runge litt, ikke sant?
Men det var i hvert fall før Beatles sluttet å være Beatles. Selv om de aldri sluttet med det. Hvis du skjønner hva jeg mener. Men det var før krigen sluttet, før John og Yoko sang om Happy Xmas. Hvilken krig kan du selvsagt spørre om?
Og har krigen noen gang sluttet? Du vet at du har rett når du sier at det alltid vil være krig. Et eller annet sted i verden, ikke sant? 100 kriger siden 1990 stod det i avisa. Ja, og da blir det litt rart å synge om fred på jorden, selv om du har tenkt den tanken før. Vi kan synge om fred, håpe og ønske, også kan vi ha det litt julete. Det er koselig, selv om det kan høres ironisk ut. Det er koselig å tenne lys og snakke om håp og glede. Og så må vi ikke glemme ordet forventninger. Bare ordet i seg selv har jo haugevis med forventninger. Det er noe julete over det ordet også. Det er ikke så vanlig å snakke om forventninger til høstferien eller vinterferien. Nei, det ordet har noe godt og julete over seg. Tindrende barneøyne, ikke sant, du ser det for deg?
Utålmodighet, det har vel også noe med forventninger å gjøre. Men det blir mer et voksenord. Voksne som sier stresset: «Slutt å mas!». Litt negativt, så det er ikke så koselig. Nei, vi holder oss til den koselige varianten av forventninger med barnlig og barnslig lyst.
«Men hva med Beatles?» spør du kanskje, hvis du ikke har gått deg bort i krig og fred og barnlig lyst. «Hva med Beatles?» Jo, de var gode. De kunne lage musikk, de! Jeg kan fortelle deg mye om Beatles. Pete Best ble sparket før de ble kjent. Det var før jeg ble kjent … med Beatles.
Men hva med Beatles og jula? Hva har de med hverandre å gjøre? Jeg fikk Beatles midt i puberteten. Egentlig kom Beatles hjem til meg før puberteten. Men puberteten og Beatles drømte om jenter. Drømte om muligheter – kanskje eget band? Drøm – håp. Fred i hjertet og fred på jord. Musikk som tiltrekker og jenter… som .smiler med øyne og armer fulle av forventninger. Det må ha vært rett før jul hun smilte så det sukket langt inne i meg. Stemmen min skalv av desemberkulde, av smilet hennes og Sgt.Pepper’s Lonely Hearts Club Band. Nei, hun het ikke Lucy og hadde ikke diamanter. Men det var snart jul. Hun likte også Beatles og hun smilte. Og det var snart jul. Jul med din glede, Lady Madonna! You Know My Name. Hello, Goodbye!
Men selve julaften derimot, hadde ikke noe med Beatles eller jentesmil å gjøre. Da var det barnlig lyst og tindrende gaver..selv når puberteten blomstret sammen med kvisene.
Men så kom romjula…
9.12.97
