av 
Det er mars 2020.
Korona-viruset smitter alle nyheter. Media oversvømmes av dette viruset. Jo, det er alvorlig nok, men i alle disse overskriftene, utbasuneringene og advarslene drukner bokstavelig talt mennesker i Middelhavet. Barn er syke og ber om mat. De får servert tåregass. ”Hani på tre år går barbeint i vinterkulda”, leser jeg. Åtte – tiåringer prøver å ta sitt eget liv. Barn sulter. En baby på fire dager må sove ute i et iskaldt telt… Barn dør i Europa.
Et av de rikeste land gjør ingenting. Jo, de kaller dem migranter istedenfor flyktninger. Mennesker som har flyktet fra krig og bomber i Syria, de har flyktet fra nød og død. Siden vi kaller dem for migranter kan vi møte dem med tåregass og piggtrådgjerder.
Hva er det som er norske verdier? Sitter det ikke noen fra kristeligheta i regjeringa. Har de forsvunnet inn i maktens korridorer, inn i de mørkeste kroker. Eller har de abdisert? Vil de bare si: Når så vi deg sulten eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel …?
Hva vil våre barnebarn si om denne tida når de blir voksne?
