av De sier at morgenstund har gull i munn
Jeg sier som Langbein; det er tull i grunn
Å stå opp er for meg en plage
For først må jeg slåss med en drage
Så skal jeg gjennom helvetes lyder
Marg og bein som koker og syder
djevelsk piping plystrer og jager
tenners gnissel som gnikker og gnager
–
Etterpå, vi snakker om ganske lang stund
ligner jeg et vrak som har gått på grunn
Så for meg finnes ingen hellig morgenstund
Jeg dukker opp utpå dagen og holder munn.
