av Med et barnebarn på to år som synes det er morsomt å kjøre tog, vil jo selvsagt en bestefar unne henne denne opplevelsen. Det har blitt gjort et par ganger. Siste gang fra Drammen til Sandefjord ble det vanskelig. Begynte å ane uro da det ikke var mulig å kjøpe billetter, men det kan være noe med denne appen. Det har skjedd før. Og da er det ikke Vy sin skyld, men de andres.
Toget var omtrent i rute. Hadde peilet inn sånn cirka hvor jeg kunne komme på med barnevogn da toget stoppet. Men der var det stappfullt. Ikke mulig å komme inn. Folka der inn stod som, ja, sild i tønne. Du kan se for deg den tønna? Ok, da var det å springe til neste inngang for barnevogner og håpe på bedre lykke. Akk og ve! Like fullt.
Der inne stod det en gjeng med unge gutter trøkt sammen med kofferter og bager. Jeg skulle til å gi opp da de presset seg enda mer sammen løftet på kofferter og bager og spurte om de skulle hjelpe meg med vogna. Jommen fikk vi trøkt oss inn. Stappfullt var det og enda tettere ble det, men ungdommene var bare hyggelige og hjelpsomme. 10 – 12 unge menn som jeg tenkte var et fotballag. Jeg spurte om de skulle på cup? Neida, de skulle på hyttetur og kose seg.
Å oppleve en gjeng som dette gjorde reisa med barnebarn og barnevogn på tog annerledes. Til tross for at Vy ikke klarer å beregne hvor mange antall vogner som skal til, til tross for at jeg måtte stå, til tross for at konduktøren aldri klarte å komme seg fram for å sjekke billett (ja, ja), så ble det en god reise takket være en gjeng unge, hyggelige menn som skulle på hyttetur. Takk!
